Logg inn:

Derfor finnes det ingen barn som overreagerer
Petra Krantz Lindgren, Fredag 1. april 2014.
Vi fikk brått en anledning til å snakke om sorg og savn i vår familie. I slutten av april i fjor døde min kjære, kjære mamma, barnas fantastiske mormor. Hun som var «barnslig på en bra måte» og som husket hvordan det var å være barn. «I motsetning til de fleste andre voksne.»

En av disse samtalene var en øyeåpner for meg. Jeg snakket med min da ti år gamle datter om når og hvordan sorgen melder seg. Samtalen forløp omtrent slik (jeg har latt min datter lese gjennom og godkjenne dette innlegget før publisering):
 
- Vet du mamma, jeg er ikke lei meg hele tiden. Ikke i det hele tatt. Faktisk så blir jeg mest lei meg når det skjer småting, som at noen sier noe ekkelt til meg eller jeg ikke finner mobilen eller noen sniker foran meg i køen i butikken. Da blir jeg lei meg. Først for det som skjer, men etterpå fylles jeg liksom opp av sorg over mormor og alt som har hendt.
- Så du er først lei deg fordi du ikke finner mobilen, og så for mormor?

- Ja, og så snurrer det bare rundt i hodet og jeg er lei meg uten helt å forstå hvorfor. 

- Hvordan kjennes det?

- Rart. Og vanskelig! Som om de småtingene er nøkler til sorgen over mormor. Den sorgen er liksom lukket i mitt hjerte og jeg kommer bare inn til den ved hjelp av andre nøkler. Problemet er at de nøklene lukker opp sorgen uten at jeg kan kontrollere det.

- Vet du, det der kjenner jeg meg igjen i! I dag tidlig gråt jeg fordi jeg mistet litt fløte på gulvet, men egentlig tror jeg at jeg gråt fordi jeg savner mamma.

- Nettopp!

- Det du forteller nå får meg til å tenke på voksne som sier at deres barn «overreagerer» eller «overdriver sine følelser» eller «blir umotivert, sint eller lei seg»…

- Det finnes barn som også sier sånn, mamma! En gang ble jeg lei meg fordi vår lekehytte i skolegården ble ødelagt. Da sa en jente til meg: «Men det var vel ingenting å bli lei seg for. Det var jo vare en lekehytte!» Jeg vet at hun bare ville trøste meg, men for meg var det ikke bare en lekehytte. Det var et sted der jeg kjente meg trygg og hadde noen å være sammen med.

- Mm, jeg tror jeg forstår. Tror du at det finnes barn som overreagerer?

- Jeg er usikker, nei jeg tror ikke det. Det ser kanskje sånn ut for voksne når et barn blir lei seg fordi hun snublet, men barnet tenker kanskje: «Åh, nå snublet jeg og Maria har ertet meg så mye i dag og jeg er sulten og i kveld må jeg spille fiolin…!» og så gråter barnet for alt det der.

- Det høres ut som du mener at et barns reaksjoner alltid er rimelige? Men at voksne ikke alltid har så lett for å forstå hva det er barnet reagerer på?

- Ja, det mener jeg! De fleste voksne vil ikke innrømme at de ikke forstår, så derfor sier de at barnet reagerer umotivert i stedet. De forstår ikke at «Rydd rommet ditt!» eller «Gå og legg deg!» eller «Du må åpne matboksen din!» er nøkler som låser opp andre følelser som finnes inni barnet.

Takk, min kjære, fantastiske datter! Aldri har det vært så åpenbart for meg som etter denne samtalen: Barn overreagerer ikke, de har ingen umotiverte følelser, de bryter ikke sammen over småting. Det er bare vi voksne som ikke forstår barnets reaksjoner.

KOMMENTARER
Fint å lese!, og ja dette er akkurat sånn jeg selv har følt det flere ganger i livet! Og for en tid tilbake var jeg vitne til en hendelse som akkurat sa meg dette.. og jeg sa til mine barnebarn: det er ikke sikker jenta gått fordi hun fikk vondt i skuldra...og så snakket vi om det og de lyttet og spurte 😊😄
01.04.16

Delta i diskusjonen
Petra Krantz Lindgren
Epost: petrakrantzlindgren@telia.com
Jeg er atferdsviter og jobber med voksne som vil utvikle sine relasjoner med barn – voksne som lenger etter gjensidig respekt og samarbeide. Jeg tilbyr kurs og inspirasjonsforelesninger. Jeg har også skrevet boken «Barns sunne selvfølelse – voksnes ansvar» som utkom i 2014 på forlaget Pedagogisk Forum. Jeg har grunnutdanning i psykologi, samtaler og kommunikasjon. Jeg har også skrevet en doktoravhandling i statsvitenskap med innretting mot politisk psykologi, der jeg fordypet meg i hvordan våre tanker og følelser henger sammen (eller ikke henger sammen) med handlingsvalgene vi tar i ulike situasjoner.
Om bloggen:
Gjennom denne bloggen vil jeg inspirere og støtte foreldre og barnehageansatte i å skape gode og meningsfulle relasjoner med barn, basert på respekt, interesse, ærlighet, tillit og begeistring
Antall visninger:
235361
Følg bloggen: