Logg inn:

Fem tips til deg som har trassige barn
Petra Krantz Lindgren, Mandag 13. februar 2014.

Si ordet ”trass”, og mange foreldre sukker oppgitt: ”Det er bare å bite tennene sammen og holde ut.” Dette later til å være den allmenne oppfatningen. ”Det er en fase som alle barn må gjennom. Den eneste trøsten er at den går over…” 

Hva er egentlig trass? Av og til beskrives det som en indre tvang hos barnet til å sette spørsmålstegn ved alt og gjøre det stikk motsatte – bare fordi barnet har skjønt at det kan. Jeg har ikke så mye til overs for en slik beskrivelse av trass. Jeg vil påstå at all menneskelig atferd har til hensikt å tilfredsstille et behov. Det gjelder også når det dreier seg om atferd som kan beskrives som ”trass”. Behovet bak trass tror jeg er selvstendighetsorientering. Et ”trassig” barn er et barn som strever etter å få mer innflytelse over eget liv. Å ta ansvar for eget liv. Å oppleve seg selv som et mestrende og kompetent individ.

Nettopp denne typen behov øker radikalt og nesten over natten et par ganger i livet: første gang i to – treårsalderen, deretter i seksårsalderen og så ytterligere igjen en gang i tenårene. Når barnet en morgen sier: ”kan selv” og ”vil selv”, gjelder det for oss foreldre å henge med i svingene og møte dette økende behovet for selvstendighet med åpenhet og ønske det velkomment. Dessverre er det sjelden vi klarer å omstille oss så raskt. I stedt for å svare: ”Så flott, vennen, klart du skal gjøre det selv!”, kommer et svært spontant: ”nei men, det klarer du jo ikke selv.” Jesper Juul har sagt det så utrolig treffende i boken Ditt kompetente barn: det er foreldrene, ikke barna, som trasser! ”Barna blir selvstendige og de voksne trassige.”

Så hvordan skal vi som foreldre møte barn som kan og vil selv, som uttrykker egne meninger som går på tvers av det omgivelsene mener og som blir sinte og skuffet når beslutninger går dem imot? De foreldre som på tradisjonell måte leter etter et verktøy eller en metode for å ”håndtere trass”, finner sannsynligvis fram til strategier som å avlede barnets oppmerksomhet, å overse den trassige atferden, å la barnet ”roe seg” på rommet sitt eller å se barnet i øynene og samtidig si ”nei” -- med skarp stemme”.

Hvis foreldrene i stedet fokuserer på hvilket behov barnet prøver å tilfredsstille gjennom atferden sin, vil de forholde seg på en helt annen måte. Da møter foreldrene barnet gjennom å hjelpe det til å tilfredsstille behovet som ligger bak atferden. De voksne vil strebe etter å gi barnet større innflytelse over eget liv og skape muligheter som gjør at det kan oppleve seg selv som mestrende og kompetent. Den underliggende tanken er at dersom barnet får hjelp til å tilfredsstille behovet for selvstendighet på en konstruktiv måte, trenger det ikke ty til destruktive strategier. Eller for å si det på en annen måte: barnet slipper å ”trasse”.  

- La barnet få bestemme over flere ting enn tidligere: om hun skal dusje før eller etter kveldsmaten, hvilke klær hun skal ha på seg, om hun vil bli med mamma til mormor og morfar eller bli hjemme med pappa.  

- Gi barnet ansvar. Spør gjerne om ting som: ”Er det noe her hjemme du har lyst til å ta ansvar for?” Jag husker da sønnen min var fem år og jeg stilte ham nettopp dette spørsmålet. Han svarte ved å rydde ut alle skoene fra gangen, skrubbe skohyllen og veggene i gangen og så sette skoene tilbake i sirlig orden. Gjett om hans opplevelse av mestring og kompetanse økte!

- Spør barnet om råd. ”Synes du jeg bør velge den rød eller lyseblå skjorten i dag? Hvilket smykke synes du jeg burde ta på meg?”

- Gi barnet tillitsfulle oppdrag. ”Tror du att du klarer å gå inn i butikken å kjøpe en liter melk mens jeg venter utenfor med lillesøster?” La barnet svare i telefonen, finne fram ting i butikken, hjelpe deg å låse bilen, låne bøker selv på biblioteket osv.

- Lær barnet nye ferdigheter. Å smøre på brødskiva, sette på dvd-spilleren, sende en sms til bestefar, bake en kake. Her kan det også være lurt å spørre barnet: ”Er det noe du ikke kan som du har lyst til å lære?” Du kan få de mest fantastiske svar! Men husk at du må ta dem på alvor! Hvis barnet vil lære å fly til månen, må dere derfor bryte det ned i gjennomførbare trinn, der det første kanskje innebærer en tur til biblioteket for å låne en bok om astronauter. Hvis barnet ønsker å lære å ta salto, kan dere kanskje begynne med å stupe kråke?   

KOMMENTARER
Jeg følger de fleste av disse rådene, han får gjøre mye selv og ta avgjørelser. Men å si at trass ikke finnes og at det bare er barnets behov for selvstendighet synes jeg er noe tull! Greit nok når det er snakk om ting som "jeg vil ta på skoa selv", og "jeg vil ha den genseren, ikke den!" Det er noe helt annet når han ved middagstider hyler "NEI!!! Jeg vil ha godteri til middag! Jeg VIL HA GODTERI!!!" Eller når han blir hysterisk fordi han ikke får gå ut med crocs på når det er snø ute. Eller han insisterer på at han SKAL sove i storebror sin seng. Når han IKKE skal i barnehagen om morgenen...og på ettermiddagen IKKE vil hjem fra barnehagen.. osv.... Ja, det stemmer nok at to-tre åringer har behov for selvstendighet, men jeg tror de har minst like mye behov for tydelige voksne rundt seg. Voksne som lar dem få lov til å ta små avgjørelser og få utfordringer, men som samtidig gir dem den tryggheten som er i at "mamma og pappa bestemmer, du blir våt, kald og kanskje syk om du går ut med crocs i dag". Voksne, som med tålmodighet og kjærlighet tør å møte barnet sitt der det er; nemlig i trassalderen. Og veilede det gjennom denne tiden. Ja, det er en periode hvor barnet har behov for selvstendighet, men også en periode hvor barnet tester grenser...og ubevisst håper at de er der. Det er også en unik mulighet for oss foreldre til å vise vår betingelsesløse kjærlighet til barna våre. Kan vi møte en to og et halvtåring med tålmodighet, varme og bestemthet når han blir hysterisk fordi han ikke får spise syltetøyskive i sofaen så sier vi tydeligere enn vi noen gang kan si med ord: "Jeg elsker deg samme hvordan du oppfører deg. Jeg elsker deg for den du er, og jeg vil alltid elske deg. Ingenting du gjør kan forandre på det." Det er trygghet i grenser. Det er ikke trass hos foreldre.
16.02.15

Delta i diskusjonen
Petra Krantz Lindgren
Epost: petrakrantzlindgren@telia.com
Jeg er atferdsviter og jobber med voksne som vil utvikle sine relasjoner med barn – voksne som lenger etter gjensidig respekt og samarbeide. Jeg tilbyr kurs og inspirasjonsforelesninger. Jeg har også skrevet boken «Barns sunne selvfølelse – voksnes ansvar» som utkom i 2014 på forlaget Pedagogisk Forum. Jeg har grunnutdanning i psykologi, samtaler og kommunikasjon. Jeg har også skrevet en doktoravhandling i statsvitenskap med innretting mot politisk psykologi, der jeg fordypet meg i hvordan våre tanker og følelser henger sammen (eller ikke henger sammen) med handlingsvalgene vi tar i ulike situasjoner.
Om bloggen:
Gjennom denne bloggen vil jeg inspirere og støtte foreldre og barnehageansatte i å skape gode og meningsfulle relasjoner med barn, basert på respekt, interesse, ærlighet, tillit og begeistring
Antall visninger:
382017
Følg bloggen: